Nabostøy er noe de fleste av oss opplever før eller siden. Kanskje er det høy musikk sent på kvelden, tramping i leiligheten over, eller feststøy som aldri helt tar slutt. Mange lurer på det samme: Når er dette egentlig ulovlig – og når må man bare finne seg i det?

Som jurist får jeg ofte spørsmål om nettopp dette. Svaret er sjelden helt svart–hvitt, men det finnes noen klare rammer. I denne artikkelen forklarer jeg på en forståelig måte når nabostøy kan være ulovlig, hva som inngår i vurderingen, og hvilke regler som gjelder i praksis.

Det korte svaret

Nabostøy er ulovlig når den utgjør en urimelig eller unødvendig ulempe for naboer. Det er ikke nok at støyen er irriterende – den må gå utover det man med rimelighet må tåle i et bomiljø.

Hva som er urimelig, beror på en konkret helhetsvurdering. Det finnes ingen enkel fasit, og det er nettopp derfor dette temaet skaper så mange konflikter.

Hva sier loven om nabostøy?

Når man snakker om nabostøy i Norge, er det først og fremst naboloven som danner det juridiske utgangspunktet. Loven heter formelt grannelova, og regulerer forholdet mellom naboer. Den gjelder enten du bor i enebolig, rekkehus, borettslag eller sameie.

Kjernen i naboloven er et enkelt, men viktig prinsipp: Man skal ikke bruke eiendommen sin på en måte som påfører naboen urimelig eller unødvendig ulempe. Støy er et typisk eksempel på en slik ulempe, og derfor er naboloven ofte det rettslige grunnlaget når nabostøy vurderes juridisk.

Loven sier ikke noe konkret om desibelnivåer, klokkeslett eller bestemte typer lyd. I stedet legger den opp til en helhetsvurdering. Det betyr at man ser på flere forhold samtidig for å avgjøre om støyen går over grensen for det lovlige.

I vurderingen spiller det blant annet inn hvor høy støyen er, hvor ofte den forekommer, hvor lenge den varer og når på døgnet den skjer. Det har også betydning hva slags område det er snakk om. Det stilles strengere krav til hensyn i en boligblokk enn i et industriområde, og strengere krav til ro på nattestid enn på dagtid.

Et viktig poeng i naboloven er at man ikke bare ser på om støyen er til plage, men om den er urimelig. En viss grad av støy må man tåle når man bor tett på andre mennesker. Vanlig bruk av bolig, som gange, daglig aktivitet og normalt familieliv, faller som regel innenfor det som er akseptabelt. Samtidig kan også slik støy bli ulovlig dersom den blir for omfattende eller skjer på tidspunkter hvor naboene med rimelighet kan forvente ro.

Naboloven skiller også mellom ulemper som er nødvendige og unødvendige. Støy som følger av normal bruk av boligen vurderes mildere enn støy som enkelt kunne vært unngått. Dette kan for eksempel være høy musikk sent på natten eller gjentatt støy som ikke har noen praktisk begrunnelse.

I praksis fungerer naboloven ofte som et bakteppe for andre regler. I borettslag og sameier kommer husordensregler i tillegg, og kommunale forskrifter kan gi ytterligere føringer. Likevel er det naboloven som legger de grunnleggende rammene og som brukes dersom en sak skulle bli vurdert juridisk.

For de fleste handler naboloven først og fremst om å sette grenser for hva man må tåle, og gi et rammeverk for dialog. Mange konflikter løses lenge før man trenger å tenke på juss i formell forstand. Likevel er det nyttig å vite at loven finnes, og at den gir et vern mot støy som går utover det rimelige.

Kort sagt: Naboloven sier ikke at det alltid skal være stille, men den sier at ingen må finne seg i vedvarende eller urimelig nabostøy. Det er denne balansen loven forsøker å ivareta.

Støy på helligdager

I tillegg til naboloven finnes det også regler om støy knyttet til lov om helligdagsfred. Denne loven har som formål å sikre ro på søn- og helligdager, og den får særlig betydning når det gjelder støyende aktiviteter.

Etter loven skal man på helligdager unngå støy som bryter med den alminnelige fred og ro dagen er ment å ha. Dette retter seg først og fremst mot arbeid og aktiviteter som skaper unødvendig bråk, som bruk av maskiner, verktøy og annet støyende utstyr. Typiske eksempler kan være gressklipping, saging eller større vedlikeholdsarbeid.

Loven innebærer ikke at det skal være helt stille på søn- og helligdager. Vanlig bruk av bolig, normalt familieliv og alminnelige lyder må fortsatt tåles. Samtidig er terskelen for hva som anses akseptabel støy lavere enn på vanlige hverdager.

I praksis betyr dette at støy som kanskje er grei en lørdag formiddag, kan være problematisk på en søndag. Ved vurderingen ser man blant annet på om støyen er nødvendig, hvor omfattende den er, og om den bryter klart med forventningen om ro.

Lov om helligdagsfred kommer ofte i spill sammen med naboloven. Der naboloven vurderer om støyen er urimelig overfor naboer, gir helligdagsfredsloven et ekstra vern for ro på bestemte dager.

Det finnes ingen fast desibelgrense

En vanlig misforståelse er at nabostøy blir ulovlig så snart den overstiger et bestemt antall desibel. Slik fungerer det ikke i praksis.

I stedet vurderes blant annet:

• hvor høy støyen er
• hvor lenge den varer
• hvor ofte den forekommer
• når på døgnet den skjer
• hva slags type støy det er

Høy musikk midt på natten vurderes strengere enn tilsvarende lyd midt på dagen. En engangshendelse vurderes mildere enn støy som gjentar seg uke etter uke.

Tidspunktet betyr mye

Tidspunktet er ofte det viktigste momentet i vurderingen.

På dagtid må man tåle mer. Folk lever livene sine, barn leker, og boliger brukes. På kvelds- og nattestid er terskelen lavere for hva som regnes som ulovlig støy.

Det betyr ikke at det automatisk er forbudt å lage lyd etter et bestemt klokkeslett, men forventningen om ro øker betydelig utover kvelden og natten.

I egne artikler går jeg nærmere inn på stilletider og hvilke regler som gjelder der.

Hvor ofte støyen skjer

En annen viktig faktor er hyppighet. En fest én gang i blant vil som regel måtte tåles, selv om den er litt høylytt. Hvis det derimot er fest, høy musikk eller annen støy flere ganger i uken, kan vurderingen bli en helt annen.

Det samme gjelder daglig støy som tramping, banking eller høy lyd fra TV eller anlegg. Selv om hver enkelt hendelse isolert sett er moderat, kan summen bli urimelig.

Hva regnes som vanlig nabostøy?

Noe støy er en del av det å bo tett på andre mennesker. Normal bruk av bolig, vanlig gange, barn som leker på dagtid og lignende vil ofte falle innenfor det man må tåle.

Samtidig finnes det ingen blankofullmakt. Også “vanlig” støy kan bli ulovlig dersom den er unødvendig høy, skjer svært ofte eller foregår på uheldige tidspunkt.

Jeg går mer i detalj om dette i en egen artikkel om hva som regnes som vanlig nabostøy.

Borettslag og sameier – egne regler

Bor du i borettslag eller sameie, kommer ofte husordensregler i tillegg til loven. Disse kan regulere stilletider, bruk av fellesarealer og andre forhold.

Slike regler er viktige, men de kan ikke sette til side loven. De kan derimot presisere hva som anses akseptabelt i akkurat ditt bomiljø.

Styret har ofte en rolle i å håndtere gjentatt nabostøy, noe jeg også har skrevet mer om i egne artikler.

Når kan nabostøy bli ulovlig i praksis?

Kort oppsummert kan nabostøy være ulovlig når den:

• er svært høy
• skjer ofte eller over lang tid
• foregår sent på kvelden eller natten
• går ut over søvn, helse eller normal bruk av boligen

Ingen av disse momentene står alene. Det er summen som teller.

Hva kan du gjøre hvis støyen er et problem?

Det første steget er ofte det enkleste: en rolig samtale. Mange konflikter løses før de egentlig blir juridiske.

Dersom støyen fortsetter, kan det være lurt å dokumentere omfanget over tid. I borettslag eller sameier er styret som regel neste instans. Ved alvorlig eller akutt støy kan også kommune eller politi være aktuelle.

Hvordan dette bør gjøres i praksis, forklarer jeg nærmere i egne artikler om dokumentasjon av nabostøy og hva man kan gjøre når naboen bråker.