Et av de vanligste spørsmålene jeg får om nabostøy, er dette:
«Må jeg virkelig tåle dette?»

Svaret er ofte ja, men ikke alltid. Når man bor tett på andre mennesker, følger det med en viss mengde lyd. Samtidig finnes det grenser, og det er nettopp disse grensene mange er usikre på.

I denne artikkelen forklarer jeg hva som normalt regnes som vanlig nabostøy, hva man som nabo må tåle, og når støy kan gå over til å bli urimelig eller ulovlig.

Utgangspunktet i norsk rett

Utgangspunktet i norsk rett er ganske nøkternt. Man må tåle en del støy fra naboene sine. Dette følger særlig av naboloven, som bygger på tanken om at det ikke er mulig å bo tett på andre uten å bli påvirket av hverandres liv.

Det avgjørende er ikke om støyen er irriterende, men om den er urimelig til skade eller sjenanse for naboen. Irritasjon alene er ikke nok. Det er først når støyen går utover det man med rimelighet må tåle i et bomiljø, at den kan bli problematisk juridisk.

Vanlig bruk av bolig gir vanlig støy

Det meste av det vi forbinder med dagligliv, regnes som vanlig nabostøy. Dette gjelder for eksempel normal gange i leiligheten, lyder fra barn som leker, dører som åpnes og lukkes, og generell aktivitet som følger av at boligen faktisk brukes.

Særlig på dagtid er terskelen for hva man må tåle relativt høy. Det forventes at folk lever livene sine, og at det medfører lyd. At man hører naboen gå over gulvet, eller at barn leker i perioder, er som hovedregel ikke noe man kan kreve stanset.

Barnestøy må man som regel akseptere

Barnestøy er et tema som skaper mange konflikter. Juridisk sett regnes barn som en naturlig del av et bomiljø, og lyder fra lek, løping og aktivitet må i stor grad tåles.

Det betyr likevel ikke at all støy fra barn er uproblematisk. Dersom støyen er ekstrem, svært hyppig eller foregår sent på kvelden eller natten, kan også barnestøy i enkelte tilfeller vurderes som urimelig. Det skal imidlertid mye til, og terskelen er høy.

Tramping, banking og lyd gjennom gulv og vegger

I leilighetsbygg er det vanlig å høre naboene. Tramping, dunking og andre lyder forplanter seg lett gjennom bygningskonstruksjonen, særlig i eldre bygg.

Slike lyder regnes som en del av det man normalt må tåle, så lenge de skyldes vanlig bruk av boligen. Det at en nabo går rundt i sin egen leilighet, er i utgangspunktet ikke noe man kan klage på, selv om det oppleves sjenerende.

Vurderingen kan bli annerledes dersom støyen skyldes unødvendig aktivitet, skjer svært ofte eller på uheldige tidspunkt.

Musikk, TV og fest

Lyd fra musikk og TV vurderes ofte strengere enn lyd fra vanlig boligbruk. Grunnen er enkel. Dette er støy man i større grad kan kontrollere.

På dagtid må man tåle en viss grad av musikk og lyd. Samtidig forventes det at volumet holdes på et nivå som tar hensyn til naboene. På kvelds- og nattestid er terskelen betydelig lavere, og høy musikk kan raskt bli problematisk.

En enkelt fest i ny og ne vil som regel måtte tåles. Gjentatte fester eller høy musikk sent på natten kan derimot tippe over til å bli urimelig nabostøy.

Tidspunkt og hyppighet er avgjørende

To faktorer går igjen i nesten alle vurderinger av nabostøy: når støyen skjer, og hvor ofte den skjer.

Støy som forekommer midt på dagen, vurderes mildere enn støy sent på kvelden eller natten. På samme måte vil sporadisk støy ofte være greit, mens gjentakende støy over tid lettere kan bli ansett som urimelig.

Dette er også grunnen til at mange konflikter handler mer om mønster enn enkelthendelser.

Støy i borettslag og sameier.

I borettslag og sameier vil husordensregler ofte gi føringer for hva som regnes som akseptabel støy. Disse reglene kan påvirke vurderingen av hva som er vanlig og forventet i akkurat det bomiljøet.

Samtidig kan ikke husordensregler gjøre alt lovlig. Selv om noe ikke er direkte forbudt i reglene, kan det likevel være urimelig etter eierseksjonsloven eller borettslagsloven.

Når går vanlig støy over grensen?

Vanlig nabostøy går over grensen når den samlet sett blir urimelig. Det kan skje hvis støyen er høy, skjer ofte, varer lenge eller foregår på tidspunkter hvor naboene har en klar forventning om ro.

Det er ikke én enkelt faktor som avgjør, men helheten. Dette er også grunnen til at to tilsynelatende like saker kan få ulik vurdering.

Å bo tett på andre mennesker innebærer kompromisser. Noe støy må man tåle, også når den er irriterende. Samtidig gir regelverket et vern mot støy som går utover det rimelige.

Hvis du er usikker på om støyen du opplever er noe du må akseptere, eller om den kan være ulovlig, kan det være nyttig å lese hovedartikkelen «Når er nabostøy ulovlig?». Der settes vurderingen av vanlig nabostøy inn i en større juridisk sammenheng.

På nabostoy.no finner du også egne artikler om stilletider, høy musikk fra nabo og hva du kan gjøre dersom støyen blir et vedvarende problem.