Støy fra naboens varmepumpe

Mange som bor i tettbygde boligområder opplever etter hvert utfordringer knyttet til støy fra tekniske installasjoner hos naboen. En varmepumpe er for mange et energieffektivt og miljøvennlig valg, men når utedelen plasseres uheldig kan summing, vibrasjoner og visuell påvirkning skape irritasjon og konflikter. Denne artikkelen er ment som en forståelig gjennomgang for deg som ønsker å vite mer om hvilke regler som gjelder, hva du må tåle, og hvilke muligheter du har dersom støy fra naboens varmepumpe oppleves som sjenerende.

Hvilke rettigheter har du?

La oss ta utgangspunkt i en typisk situasjon. Naboen har montert en utedel til varmepumpe under terrassen sin. Pumpen peker inn mot din hage, og du opplever både en jevn summing og en visuell ulempe ved at viften er synlig og roterer.

Du har forsøkt å ta dette opp med naboen, men dere har ikke blitt enige. I tillegg er det usikkerhet rundt hvor mye støy anlegget faktisk lager, fordi produsentens opplysninger og naboens egen oppfatning spriker. I en slik situasjon er det naturlig å spørre: Hva sier egentlig loven, og hvilke rettigheter har du?

Forholdet mellom naboer reguleres først og fremst av naboloven. Hovedregelen i naboloven § 2 er at ingen må gjøre eller sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboeiendommen.

Dette er en generell bestemmelse som favner vidt, og som gir rom for skjønn. Utgangspunktet er likevel klart: En nabo kan i stor grad disponere sin egen eiendom slik han eller hun ønsker, så lenge det ikke går ut over det som regnes som en rimelig tålegrense for omgivelsene.

Begrepet tålegrense er sentralt i vurderingen av støy fra naboens varmepumpe.

Noe støy må man regne med å bli utsatt for når man bor i et boligområde, særlig der det er tett bebyggelse. Lyder fra trafikk, naboers hagearbeid og tekniske installasjoner er en del av hverdagen. Samtidig finnes det grenser for hva som kan aksepteres. Vurderingen av om en ulempe er urimelig eller unødvendig beror på en helhetsvurdering der både styrken på støyen, varigheten, tidspunktet på døgnet og forholdene i området spiller inn.

Varmepumper blir stadig vanligere

Varmepumper har blitt svært vanlige i norske boligområder de siste årene. Nettopp fordi de er så utbredt, skal det som hovedregel mye til før man kan kreve at en varmepumpe fjernes eller flyttes. Domstolene legger ofte vekt på om installasjonen er vanlig og påregnelig i området. Dersom du bor i et strøk med eneboliger og rekkehus, vil det være forventelig at flere har varmepumpe. Da må man tåle mer enn om man bor i et område der slike installasjoner er helt uvanlige.

Når det gjelder selve støynivået, brukes det i praksis ofte retningslinjer fra Norsk Standard NS 8175 for vurdering av støy fra tekniske installasjoner. Denne standarden angir anbefalte grenseverdier for lydnivå på uteoppholdsarealer og utenfor vinduer.

For boliger i klasse C, som er vanlig standard, skal lydnivået ikke overstige 35 desibel om natten, 40 desibel om kvelden og 45 desibel på dagtid. Disse tallene gir en pekepinn på hva som anses som akseptabel støy, selv om de ikke automatisk avgjør om naboloven er brutt.

Støymåling kan være aktuelt

Dersom det er uenighet om hvor mye støy varmepumpen faktisk lager, kan det være aktuelt å få dette målt. Kommunen kan gi veiledning om hvordan støymålinger gjennomføres og hvilke regler som gjelder lokalt. I noen tilfeller kan også miljørettet helsevern kobles inn. Samtidig er det viktig å være klar over at selv om støynivået oppleves som plagsomt, betyr ikke det nødvendigvis at det overskrider lovens tålegrense.

Rettspraksis gir også noen holdepunkter.

I en sak behandlet av Borgarting lagmannsrett kom retten til at støy fra en varmepumpe ikke utgjorde en urimelig eller unødvendig ulempe etter naboloven. Retten la blant annet vekt på at eiendommen lå i et tettbygd område med merkbar bakgrunnsstøy, og at installasjonen var både vanlig og forventelig. Denne avgjørelsen viser at terskelen for å få medhold i krav om fjerning av varmepumpe ofte er høy.

Noen lurer også på om reglene om helligdagsfred kan ha betydning. Søndager og helligdager skal i utgangspunktet være roligere enn vanlige hverdager. Samtidig er varmepumper ment å gå kontinuerlig for å sikre oppvarming og energieffektiv drift. Det er derfor vanskelig å stille krav om at en varmepumpe skal slås av på bestemte dager, med mindre støyen er helt klart vesentlig og unødvendig.

Praktiske tiltak som kan redusere støy fra varmepumpe

Selv om lovverket gir begrensede muligheter for å kreve fjerning av varmepumpen, finnes det ofte praktiske tiltak som kan redusere støyen betydelig.

Et tett gjerde eller en støyskjerm kan dempe lyden dersom det plasseres riktig. Slike tiltak kan i mange tilfeller gjennomføres uten søknad til kommunen, så lenge de holder seg innenfor gjeldende regler. Det kan også være aktuelt med lydisolerende kasser eller plater rundt utedelen, eller å flytte anlegget til et mer skjermet sted dersom det lar seg gjøre uten urimelige kostnader.

Oppsett av varmepumpe kan også være søknadspliktig etter reglene i plan- og bygningsloven, særlig dersom det innebærer en fasadeendring eller plasseres nær nabogrensen. Dette er et komplisert regelverk, og her kan kommunen gi konkret veiledning basert på de faktiske forholdene.

Avslutningsvis er det verdt å understreke at nabokonflikter sjelden løses best gjennom formelle klager og rettslige skritt. Forliksråd og konfliktråd kan være aktuelle alternativer dersom dialogen låser seg, men i de fleste tilfeller anbefales det å forsøke å finne en løsning i samarbeid med naboen. Åpen og saklig dialog, kombinert med vilje til kompromiss, kan ofte føre til løsninger som begge parter kan leve med, for eksempel ved å dele kostnader til støyskjerming. Slik kan man bevare både bomiljøet og naboforholdet, selv når summingen fra en varmepumpe i utgangspunktet skaper frustrasjon.

Hva regnes som vanlig nabostøy?

Et av de vanligste spørsmålene jeg får om nabostøy, er dette:
«Må jeg virkelig tåle dette?»

Svaret er ofte ja, men ikke alltid. Når man bor tett på andre mennesker, følger det med en viss mengde lyd. Samtidig finnes det grenser, og det er nettopp disse grensene mange er usikre på.

I denne artikkelen forklarer jeg hva som normalt regnes som vanlig nabostøy, hva man som nabo må tåle, og når støy kan gå over til å bli urimelig eller ulovlig.

Utgangspunktet i norsk rett

Utgangspunktet i norsk rett er ganske nøkternt. Man må tåle en del støy fra naboene sine. Dette følger særlig av naboloven, som bygger på tanken om at det ikke er mulig å bo tett på andre uten å bli påvirket av hverandres liv.

Det avgjørende er ikke om støyen er irriterende, men om den er urimelig til skade eller sjenanse for naboen. Irritasjon alene er ikke nok. Det er først når støyen går utover det man med rimelighet må tåle i et bomiljø, at den kan bli problematisk juridisk.

Vanlig bruk av bolig gir vanlig støy

Det meste av det vi forbinder med dagligliv, regnes som vanlig nabostøy. Dette gjelder for eksempel normal gange i leiligheten, lyder fra barn som leker, dører som åpnes og lukkes, og generell aktivitet som følger av at boligen faktisk brukes.

Særlig på dagtid er terskelen for hva man må tåle relativt høy. Det forventes at folk lever livene sine, og at det medfører lyd. At man hører naboen gå over gulvet, eller at barn leker i perioder, er som hovedregel ikke noe man kan kreve stanset.

Barnestøy må man som regel akseptere

Barnestøy er et tema som skaper mange konflikter. Juridisk sett regnes barn som en naturlig del av et bomiljø, og lyder fra lek, løping og aktivitet må i stor grad tåles.

Det betyr likevel ikke at all støy fra barn er uproblematisk. Dersom støyen er ekstrem, svært hyppig eller foregår sent på kvelden eller natten, kan også barnestøy i enkelte tilfeller vurderes som urimelig. Det skal imidlertid mye til, og terskelen er høy.

Tramping, banking og lyd gjennom gulv og vegger

I leilighetsbygg er det vanlig å høre naboene. Tramping, dunking og andre lyder forplanter seg lett gjennom bygningskonstruksjonen, særlig i eldre bygg.

Slike lyder regnes som en del av det man normalt må tåle, så lenge de skyldes vanlig bruk av boligen. Det at en nabo går rundt i sin egen leilighet, er i utgangspunktet ikke noe man kan klage på, selv om det oppleves sjenerende.

Vurderingen kan bli annerledes dersom støyen skyldes unødvendig aktivitet, skjer svært ofte eller på uheldige tidspunkt.

Musikk, TV og fest

Lyd fra musikk og TV vurderes ofte strengere enn lyd fra vanlig boligbruk. Grunnen er enkel. Dette er støy man i større grad kan kontrollere.

På dagtid må man tåle en viss grad av musikk og lyd. Samtidig forventes det at volumet holdes på et nivå som tar hensyn til naboene. På kvelds- og nattestid er terskelen betydelig lavere, og høy musikk kan raskt bli problematisk.

En enkelt fest i ny og ne vil som regel måtte tåles. Gjentatte fester eller høy musikk sent på natten kan derimot tippe over til å bli urimelig nabostøy.

Tidspunkt og hyppighet er avgjørende

To faktorer går igjen i nesten alle vurderinger av nabostøy: når støyen skjer, og hvor ofte den skjer.

Støy som forekommer midt på dagen, vurderes mildere enn støy sent på kvelden eller natten. På samme måte vil sporadisk støy ofte være greit, mens gjentakende støy over tid lettere kan bli ansett som urimelig.

Dette er også grunnen til at mange konflikter handler mer om mønster enn enkelthendelser.

Støy i borettslag og sameier.

I borettslag og sameier vil husordensregler ofte gi føringer for hva som regnes som akseptabel støy. Disse reglene kan påvirke vurderingen av hva som er vanlig og forventet i akkurat det bomiljøet.

Samtidig kan ikke husordensregler gjøre alt lovlig. Selv om noe ikke er direkte forbudt i reglene, kan det likevel være urimelig etter eierseksjonsloven eller borettslagsloven.

Når går vanlig støy over grensen?

Vanlig nabostøy går over grensen når den samlet sett blir urimelig. Det kan skje hvis støyen er høy, skjer ofte, varer lenge eller foregår på tidspunkter hvor naboene har en klar forventning om ro.

Det er ikke én enkelt faktor som avgjør, men helheten. Dette er også grunnen til at to tilsynelatende like saker kan få ulik vurdering.

Å bo tett på andre mennesker innebærer kompromisser. Noe støy må man tåle, også når den er irriterende. Samtidig gir regelverket et vern mot støy som går utover det rimelige.

Hvis du er usikker på om støyen du opplever er noe du må akseptere, eller om den kan være ulovlig, kan det være nyttig å lese hovedartikkelen «Når er nabostøy ulovlig?». Der settes vurderingen av vanlig nabostøy inn i en større juridisk sammenheng.

nabostoy.no finner du også egne artikler om stilletider, høy musikk fra nabo og hva du kan gjøre dersom støyen blir et vedvarende problem.

Stilletider – hva gjelder egentlig?

«Det er etter klokka 23, så nå må det være stille.»

Dette er en setning mange har hørt – og mange har brukt. Likevel er det verdt å rydde litt i begrepene, for det finnes ingen én felles stilletid i Norge som gjelder overalt. Samtidig betyr ikke det at man står fritt til å lage støy når som helst på døgnet.

Som jurist opplever jeg at stilletider er noe av det folk er mest usikre på når det gjelder nabostøy. I denne artikkelen forklarer jeg hva stilletider faktisk er, hvor reglene kommer fra, og hvordan de brukes i praksis.

Finnes det en generell stilletid i Norge?

Det korte svaret er nei. Det finnes ingen nasjonal lov som sier at det automatisk skal være stille fra for eksempel klokken 23 til 07. Denne oppfatningen er svært utbredt, men juridisk sett stemmer den ikke helt.

I stedet bygger reglene på mer generelle prinsipper om hensyn, rimelighet og hva man må tåle av naboene sine. Tidspunktet på døgnet spiller likevel en viktig rolle i vurderingen.

Hva sier loven om støy på kvelds- og nattestid?

Utgangspunktet i norsk rett er at man ikke skal påføre naboene urimelig eller unødvendig ulempe. Dette gjelder hele døgnet, men terskelen for hva som anses urimelig blir lavere utover kvelden og natten.

Det betyr at støy som kan være helt akseptabel midt på dagen, kan bli problematisk sent på kvelden. Dette er grunnen til at mange opplever at det i praksis finnes en form for stilletid, selv om den ikke er fastsatt som én konkret regel i loven.

Hvorfor dukker klokka 23 stadig opp?

Klokka 23 er ikke tilfeldig. Den går igjen i mange sammenhenger og har derfor blitt et slags uoffisielt referansepunkt.

For det første har mange borettslag og sameier valgt dette tidspunktet i sine husordensregler. For det andre opererer mange kommunale forskrifter med nattestid fra omtrent klokken 23 til 07, særlig når det gjelder støy fra arbeid og anlegg. I tillegg samsvarer dette ganske godt med folks forventning om når det skal være ro for nattesøvn.

Det betyr ikke at all støy etter klokka 23 er ulovlig, men det betyr at kravene til hensyn skjerpes betydelig.

Kommunale regler og lokale forskjeller

Kommunene har adgang til å fastsette lokale forskrifter om støy. Disse retter seg ofte mot byggearbeid, anleggsvirksomhet og bruk av maskiner, men de sier også noe om hvilke tidsrom som anses som særlig støyfølsomme.

Slike regler kan variere fra kommune til kommune. Noen har strenge regler for kveld og natt, andre er mer fleksible. Selv om disse forskriftene ikke alltid retter seg direkte mot privat nabostøy, gir de en pekepinn på hvilke forventninger til ro som gjelder lokalt.

I borettslag og sameier gjelder ofte konkrete stilletider

I borettslag og sameier er det svært vanlig at stilletider er regulert i husordensreglene. Her finner man ofte mer konkrete bestemmelser enn det som følger direkte av loven.

Disse reglene er bindende for beboerne og kan håndheves av styret. Samtidig må også husordensregler praktiseres med et visst skjønn. En enkelt fest eller en sporadisk hendelse vil sjelden føre til reaksjoner, mens gjentatte brudd kan bli et problem.

Hva betyr stilletid i praksis?

Stilletid betyr ikke total stillhet. Ingen forventer at det skal være helt lydløst i et bygg hvor mennesker bor tett sammen. Det handler først og fremst om å vise ekstra hensyn.

I praksis innebærer dette gjerne at høy musikk, feststøy og andre unødvendig støyende aktiviteter bør unngås. Vanlig bruk av boligen, som gange, toalettbesøk eller andre nødvendige aktiviteter, vil normalt være akseptabelt også på nattestid.

Gjelder stilletider i helger også?

Dette er et spørsmål mange stiller, særlig når helgen nærmer seg. Svaret er som oftest ja. Selv om mange har fri, gjelder de samme grunnleggende hensynene til naboene.

I praksis ser man likevel ofte at det er litt større toleranse for støy på fredags- og lørdagskvelder, særlig tidlig på kvelden. Denne toleransen har imidlertid klare grenser, og høy eller vedvarende støy sent på natten kan fortsatt være ulovlig.

Når kan støy bryte med stilletidsregler?

Støy kan være problematisk når den er høy, gjentakende eller foregår over lengre tid på nattestid. Det gjelder særlig hvis støyen går ut over søvn eller normal bruk av boligen.

Vurderingen er alltid konkret. Det finnes ingen automatikk, og både type støy, varighet og tidspunkt spiller inn. Dette er også grunnen til at nabostøy ofte havner i gråsoner.

Stilletider handler i bunn og grunn om balansen mellom retten til å bruke egen bolig og plikten til å ta hensyn til naboene. Selv om det ikke finnes én generell stilletid i Norge, er forventningen om ro på kvelds- og nattestid godt forankret i både rettspraksis og vanlig naboskikk.

Hvis du vil forstå helheten bedre, anbefaler jeg å lese hovedartikkelen «Når er nabostøy ulovlig?», hvor stilletider settes inn i en større juridisk sammenheng. På nabostoy.no finner du også egne artikler om høy musikk, tramping i leilighet og hva man kan gjøre dersom støyen blir et problem.