«Det er etter klokka 23, så nå må det være stille.»

Dette er en setning mange har hørt – og mange har brukt. Likevel er det verdt å rydde litt i begrepene, for det finnes ingen én felles stilletid i Norge som gjelder overalt. Samtidig betyr ikke det at man står fritt til å lage støy når som helst på døgnet.

Som jurist opplever jeg at stilletider er noe av det folk er mest usikre på når det gjelder nabostøy. I denne artikkelen forklarer jeg hva stilletider faktisk er, hvor reglene kommer fra, og hvordan de brukes i praksis.

Finnes det en generell stilletid i Norge?

Det korte svaret er nei. Det finnes ingen nasjonal lov som sier at det automatisk skal være stille fra for eksempel klokken 23 til 07. Denne oppfatningen er svært utbredt, men juridisk sett stemmer den ikke helt.

I stedet bygger reglene på mer generelle prinsipper om hensyn, rimelighet og hva man må tåle av naboene sine. Tidspunktet på døgnet spiller likevel en viktig rolle i vurderingen.

Hva sier loven om støy på kvelds- og nattestid?

Utgangspunktet i norsk rett er at man ikke skal påføre naboene urimelig eller unødvendig ulempe. Dette gjelder hele døgnet, men terskelen for hva som anses urimelig blir lavere utover kvelden og natten.

Det betyr at støy som kan være helt akseptabel midt på dagen, kan bli problematisk sent på kvelden. Dette er grunnen til at mange opplever at det i praksis finnes en form for stilletid, selv om den ikke er fastsatt som én konkret regel i loven.

Hvorfor dukker klokka 23 stadig opp?

Klokka 23 er ikke tilfeldig. Den går igjen i mange sammenhenger og har derfor blitt et slags uoffisielt referansepunkt.

For det første har mange borettslag og sameier valgt dette tidspunktet i sine husordensregler. For det andre opererer mange kommunale forskrifter med nattestid fra omtrent klokken 23 til 07, særlig når det gjelder støy fra arbeid og anlegg. I tillegg samsvarer dette ganske godt med folks forventning om når det skal være ro for nattesøvn.

Det betyr ikke at all støy etter klokka 23 er ulovlig, men det betyr at kravene til hensyn skjerpes betydelig.

Kommunale regler og lokale forskjeller

Kommunene har adgang til å fastsette lokale forskrifter om støy. Disse retter seg ofte mot byggearbeid, anleggsvirksomhet og bruk av maskiner, men de sier også noe om hvilke tidsrom som anses som særlig støyfølsomme.

Slike regler kan variere fra kommune til kommune. Noen har strenge regler for kveld og natt, andre er mer fleksible. Selv om disse forskriftene ikke alltid retter seg direkte mot privat nabostøy, gir de en pekepinn på hvilke forventninger til ro som gjelder lokalt.

I borettslag og sameier gjelder ofte konkrete stilletider

I borettslag og sameier er det svært vanlig at stilletider er regulert i husordensreglene. Her finner man ofte mer konkrete bestemmelser enn det som følger direkte av loven.

Disse reglene er bindende for beboerne og kan håndheves av styret. Samtidig må også husordensregler praktiseres med et visst skjønn. En enkelt fest eller en sporadisk hendelse vil sjelden føre til reaksjoner, mens gjentatte brudd kan bli et problem.

Hva betyr stilletid i praksis?

Stilletid betyr ikke total stillhet. Ingen forventer at det skal være helt lydløst i et bygg hvor mennesker bor tett sammen. Det handler først og fremst om å vise ekstra hensyn.

I praksis innebærer dette gjerne at høy musikk, feststøy og andre unødvendig støyende aktiviteter bør unngås. Vanlig bruk av boligen, som gange, toalettbesøk eller andre nødvendige aktiviteter, vil normalt være akseptabelt også på nattestid.

Gjelder stilletider i helger også?

Dette er et spørsmål mange stiller, særlig når helgen nærmer seg. Svaret er som oftest ja. Selv om mange har fri, gjelder de samme grunnleggende hensynene til naboene.

I praksis ser man likevel ofte at det er litt større toleranse for støy på fredags- og lørdagskvelder, særlig tidlig på kvelden. Denne toleransen har imidlertid klare grenser, og høy eller vedvarende støy sent på natten kan fortsatt være ulovlig.

Når kan støy bryte med stilletidsregler?

Støy kan være problematisk når den er høy, gjentakende eller foregår over lengre tid på nattestid. Det gjelder særlig hvis støyen går ut over søvn eller normal bruk av boligen.

Vurderingen er alltid konkret. Det finnes ingen automatikk, og både type støy, varighet og tidspunkt spiller inn. Dette er også grunnen til at nabostøy ofte havner i gråsoner.

Stilletider handler i bunn og grunn om balansen mellom retten til å bruke egen bolig og plikten til å ta hensyn til naboene. Selv om det ikke finnes én generell stilletid i Norge, er forventningen om ro på kvelds- og nattestid godt forankret i både rettspraksis og vanlig naboskikk.

Hvis du vil forstå helheten bedre, anbefaler jeg å lese hovedartikkelen «Når er nabostøy ulovlig?», hvor stilletider settes inn i en større juridisk sammenheng. På nabostoy.no finner du også egne artikler om høy musikk, tramping i leilighet og hva man kan gjøre dersom støyen blir et problem.