Mange som bor i tettbygde boligområder opplever etter hvert utfordringer knyttet til støy fra tekniske installasjoner hos naboen. En varmepumpe er for mange et energieffektivt og miljøvennlig valg, men når utedelen plasseres uheldig kan summing, vibrasjoner og visuell påvirkning skape irritasjon og konflikter. Denne artikkelen er ment som en forståelig gjennomgang for deg som ønsker å vite mer om hvilke regler som gjelder, hva du må tåle, og hvilke muligheter du har dersom støy fra naboens varmepumpe oppleves som sjenerende.

Hvilke rettigheter har du?

La oss ta utgangspunkt i en typisk situasjon. Naboen har montert en utedel til varmepumpe under terrassen sin. Pumpen peker inn mot din hage, og du opplever både en jevn summing og en visuell ulempe ved at viften er synlig og roterer.

Du har forsøkt å ta dette opp med naboen, men dere har ikke blitt enige. I tillegg er det usikkerhet rundt hvor mye støy anlegget faktisk lager, fordi produsentens opplysninger og naboens egen oppfatning spriker. I en slik situasjon er det naturlig å spørre: Hva sier egentlig loven, og hvilke rettigheter har du?

Forholdet mellom naboer reguleres først og fremst av naboloven. Hovedregelen i naboloven § 2 er at ingen må gjøre eller sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboeiendommen.

Dette er en generell bestemmelse som favner vidt, og som gir rom for skjønn. Utgangspunktet er likevel klart: En nabo kan i stor grad disponere sin egen eiendom slik han eller hun ønsker, så lenge det ikke går ut over det som regnes som en rimelig tålegrense for omgivelsene.

Begrepet tålegrense er sentralt i vurderingen av støy fra naboens varmepumpe.

Noe støy må man regne med å bli utsatt for når man bor i et boligområde, særlig der det er tett bebyggelse. Lyder fra trafikk, naboers hagearbeid og tekniske installasjoner er en del av hverdagen. Samtidig finnes det grenser for hva som kan aksepteres. Vurderingen av om en ulempe er urimelig eller unødvendig beror på en helhetsvurdering der både styrken på støyen, varigheten, tidspunktet på døgnet og forholdene i området spiller inn.

Varmepumper blir stadig vanligere

Varmepumper har blitt svært vanlige i norske boligområder de siste årene. Nettopp fordi de er så utbredt, skal det som hovedregel mye til før man kan kreve at en varmepumpe fjernes eller flyttes. Domstolene legger ofte vekt på om installasjonen er vanlig og påregnelig i området. Dersom du bor i et strøk med eneboliger og rekkehus, vil det være forventelig at flere har varmepumpe. Da må man tåle mer enn om man bor i et område der slike installasjoner er helt uvanlige.

Når det gjelder selve støynivået, brukes det i praksis ofte retningslinjer fra Norsk Standard NS 8175 for vurdering av støy fra tekniske installasjoner. Denne standarden angir anbefalte grenseverdier for lydnivå på uteoppholdsarealer og utenfor vinduer.

For boliger i klasse C, som er vanlig standard, skal lydnivået ikke overstige 35 desibel om natten, 40 desibel om kvelden og 45 desibel på dagtid. Disse tallene gir en pekepinn på hva som anses som akseptabel støy, selv om de ikke automatisk avgjør om naboloven er brutt.

Støymåling kan være aktuelt

Dersom det er uenighet om hvor mye støy varmepumpen faktisk lager, kan det være aktuelt å få dette målt. Kommunen kan gi veiledning om hvordan støymålinger gjennomføres og hvilke regler som gjelder lokalt. I noen tilfeller kan også miljørettet helsevern kobles inn. Samtidig er det viktig å være klar over at selv om støynivået oppleves som plagsomt, betyr ikke det nødvendigvis at det overskrider lovens tålegrense.

Rettspraksis gir også noen holdepunkter.

I en sak behandlet av Borgarting lagmannsrett kom retten til at støy fra en varmepumpe ikke utgjorde en urimelig eller unødvendig ulempe etter naboloven. Retten la blant annet vekt på at eiendommen lå i et tettbygd område med merkbar bakgrunnsstøy, og at installasjonen var både vanlig og forventelig. Denne avgjørelsen viser at terskelen for å få medhold i krav om fjerning av varmepumpe ofte er høy.

Noen lurer også på om reglene om helligdagsfred kan ha betydning. Søndager og helligdager skal i utgangspunktet være roligere enn vanlige hverdager. Samtidig er varmepumper ment å gå kontinuerlig for å sikre oppvarming og energieffektiv drift. Det er derfor vanskelig å stille krav om at en varmepumpe skal slås av på bestemte dager, med mindre støyen er helt klart vesentlig og unødvendig.

Praktiske tiltak som kan redusere støy fra varmepumpe

Selv om lovverket gir begrensede muligheter for å kreve fjerning av varmepumpen, finnes det ofte praktiske tiltak som kan redusere støyen betydelig.

Et tett gjerde eller en støyskjerm kan dempe lyden dersom det plasseres riktig. Slike tiltak kan i mange tilfeller gjennomføres uten søknad til kommunen, så lenge de holder seg innenfor gjeldende regler. Det kan også være aktuelt med lydisolerende kasser eller plater rundt utedelen, eller å flytte anlegget til et mer skjermet sted dersom det lar seg gjøre uten urimelige kostnader.

Oppsett av varmepumpe kan også være søknadspliktig etter reglene i plan- og bygningsloven, særlig dersom det innebærer en fasadeendring eller plasseres nær nabogrensen. Dette er et komplisert regelverk, og her kan kommunen gi konkret veiledning basert på de faktiske forholdene.

Avslutningsvis er det verdt å understreke at nabokonflikter sjelden løses best gjennom formelle klager og rettslige skritt. Forliksråd og konfliktråd kan være aktuelle alternativer dersom dialogen låser seg, men i de fleste tilfeller anbefales det å forsøke å finne en løsning i samarbeid med naboen. Åpen og saklig dialog, kombinert med vilje til kompromiss, kan ofte føre til løsninger som begge parter kan leve med, for eksempel ved å dele kostnader til støyskjerming. Slik kan man bevare både bomiljøet og naboforholdet, selv når summingen fra en varmepumpe i utgangspunktet skaper frustrasjon.